Hvilke effekt får CSRD og ESEF-koblingen på rapportering og prosesser?

Foretak bør forberede seg på økt rapporteringsplikt og kompleksitet når kravene i CSRD skal integreres med eksisterende ESEF-rapportering.

Denne artikkelen tar for seg de nye kravene som er introdusert gjennom Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og hvordan disse vil kunne påvirke rapporteringspraksisen for foretak i Norge. Formålet med direktivet er å ytterligere bidra til omstillingen mot mer bærekraftig økonomi i tråd med EUs handlingsplan «Europas grønne giv» og FNs bærekraftsmål¹.

Hva vet vi?

CSRD ble vedtatt 14. desember 2022 og trådte i kraft i EU fra 5. januar 2023, og erstatter direktivet om ikke-finansiell rapportering (NFRD). CSRD-direktivet gjelder periodisk rapportering (årsrapportering) fra foretak om miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold (ESG). Dette innlemmes via en ny rapporteringsstandard som kalles European Sustainability Reporting Standards (ESRS), og dekker temaer som klima, natur, arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter, korrupsjonsbekjempelse og bærekraftig praksis.

CSRDs krav vil treffe de første foretakene allerede fra regnskapsåret 2024. Informasjonen som omfattes av direktivet vil kreves offentliggjort i et digitalt, maskinlesbart format. Dette vil i praksis gjøres via dagens ESEF-format (European Single Electronic Format) og dermed føre til en sammenfallende rapporteringsprosess for kommende CSRD-krav og de allerede eksisterende ESEF-kravene.

ESEF-filen er den offisielle årsrapporten for alle omfattede foretak og ble innført fra regnskapsåret 2021 for å forbedre kvaliteten, tilgjengeligheten og sammenlignbarheten av finansiell informasjon, samt å gjøre rapporteringsprosessen mer nøyaktig, effektiv og digitalisert. ESEF er lovfestet i både EU og Norge (verdipapirhandelloven) og krever at børsnoterte selskaper i EU rapporterer sine årsregnskap på et digitalt og standardisert format, samt markerer data som er omfattet av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Det digitale formatet innebærer rapportering i XHTML, og sammen med markering av definerte datapunkter, danner dette en komplett ESEF-fil (iXBRL format).

CSRD og ESEF sammenfaller direkte ved at ESMA utvider ESEF-taksonomien med elementer fra ESRS, og dermed vil legge føringer for rapportering i henhold til CSRD på samme nivå og format som finansiell rapportering i dag. Disse kravene vil føre til nye utfordringer for foretak når det gjelder å tilpasse seg og sørge for å ha en helhetlig tilnærming til rapporteringsprosesser og verktøy, for både finansiell rapportering og bærekraftsrapportering.

Hvem er omfattet av CSRD og dermed også ESEF i Norge?

CSRD introduserer gradvis kravet om utvidet omfang for bærekraftsrapportering til ulike typer foretak og forventes å bli integrert i det norske lovverk gjennom Regnskapsloven 3-3c «Redegjørelse om samfunnsansvar». CSRD-regelverket tar sikte på å styrke bærekraftsrapporteringen blant selskaper og sikre økt åpenhet og ansvarlighet til foretaket sin strategi og tilknyttede mål og aksjonspunkter for å nå disse. For å svare ut kravene i CSRD er rammeverket ESRS utarbeidet. Dette blir obligatorisk for en rekke store foretak i Norge og Europa, hvor figuren under inneholder en oversikt over når og hvilke foretak som blir påvirket av CSRD, og dermed også ESEF.

Størrelsesgrensene i figuren er oppdatert med Finansdepartementets forslag om nye størrelsesgrenser fremmet i oktober 2023 og som er foreslått å være gjeldende fra 2024.

Verdipapirlovutvalget kom med sin utredning² om hvordan EUs direktiv om bærekraftrapportering (CSRD og herunder ESRS) skal gjennomføres i Norge. Utvalget legger opp til at Norge skal følge EU, både med tanke på innhold og tidslinje, for implementering av reglene for bærekraftrapportering. CSRD legger vekt på omfattende bærekraftsrapportering, og foretakene vil måtte investere tid og ressurser i å tilpasse seg de nye reglene for å oppfylle kravene. Det vil også medføre at en rekke selskaper for regnskapsåret 2025 vil få krav om rapportering på ESEF-format. Dette gjelder også selskaper som tidligere ikke har erfaring med ESEF-rapportering. Utvalget foreslår at foretakene som blir pliktig å utarbeide bærekraftsrapportering i tråd med CSRD også skal utarbeide årsberetning i et elektronisk rapporteringsformat (ESEF). Utvalget foreslår dette med krav i forskrift med en hjemmel for Finansdepartementet i regnskapsloven § 2-7 annet ledd². Utredningen er på høring frem til 4. september 2023. Det forventes videre at reglene vedtas i Norge i løpet av våren 2024, men med effekt fra 1. januar 2024; slik som i EU. Totalt estimerer SSB at 2100 selskaper vil omfattes av CSRD i Norge, hvorav ca. 50 selskaper vil få kravene i 2024, 1950 selskaper i 2025 og de resterende 100 i 2026².

Hvordan vil det fungere i praksis?

CSRD introduserer en rekke krav for hvordan bærekraftsinformasjon skal gjøres tilgjengelig. Dette inkluderer at all informasjon skal offentliggjøres i et digitalt format som tidligere nevnt. Dette betyr at selskapene må utarbeide bærekraftsinformasjon i XHTML-format og merke de kvalitative og kvantitative informasjonskravene, som vil fremkomme i ESRS, i samsvar med ESEF².

ESEF-formatet innebærer at hele årsrapporten skal utarbeides i XHTML-format, og konsernregnskap i samsvar med IFRS må også merkes i henhold til gjeldende ESEF-taksonomi. Verdipapirhandelloven fastsetter også regler for offentliggjøring, innsending og oppbevaring av informasjon, inkludert årsrapporter, som skal lagres på en offisielt oppnevnt mekanisme (OAM). I Norge er Oslo Børs utpekt som den norske OAM-en etter rapporteringsdirektivet.

Gjennom disse kravene vil CSRD sikre at bærekraftsinformasjon blir gjort tilgjengelig på et standardisert digitalt format på likt nivå som finansiell informasjon. Dette vil samtidig muliggjøre enklere tilgang og analyse av data for interessenter, reguleringsorganer og andre aktører på tvers av EU-markedene.

For å lette tilgangen til relevant offentlig informasjon om finansielle tjenester, kapitalmarkeder og bærekraft, har EU-kommisjonen også foreslått opprettelsen av et felles europeisk tilgangspunkt kalt European Single Access Point (ESAP). Dette vil fungere som en sentralisert portal som gir enkel tilgang til både finansielle og ikke-finansielle foretaksopplysninger.

Hvordan bør foretak rigge seg?

For å sikre at foretak effektivt kan møte de nye kravene i rapporteringen, bør man nå vurdere hvilke tiltak som kan implementeres før de intreffer. Ettersom det i regnskapsåret 2023 ikke vil innføres noen ytterligere krav til ESEF-rapportering, har foretak nå en gylden mulighet til å investere i forbedringer av systemer, prosesser og rutiner. Dette bør få ekstra stor oppmerksomhet for foretak som ikke allerede er truffet av ESEF-kravene, men vil bli nødt til å rapportere på ESEF-format som følge av CSRD. Våre erfaringer tilsier at mange foretak har opplevd ESEF som en tidkrevende og frustrerende prosess. Det er derfor viktig å ha en helhetlig tilnærming der aktuelle områder er:

• Kompetanse
  Øke kunnskapsnivået på CSRD og ESEF kravene. Forstå hvilke konsekvenser det får for selskapet. For de fleste selskaper er dette nye krav og endringer som påvirker dagens prosesser. Det kan derfor være lurt å starte tidlig for å slippe unødvendig frustrasjon og hektiske rapporteringsfrister.
• Systemlandskap
  Evaluere dagens løsninger for støtte av rapportproduksjon og vurdere om dette er optimalt i forhold til nye krav. Det kan være aktuelt å revurdere flere av dagens løsninger for å oppnå en mer strømlinjeformet prossess.
• Prosesser, roller og rutiner
  Vurder om dagens prosesser er tilpasset til nye krav og roller/ansvar er klart og tydelig definert i organisasjonen. CSRD/ESEF produksjon innbefatter også involvering av eksterne ressurser (eksempelvis rapportdesignere, konsulenter, og revisor), som også må innlemmes i selskapets interne prosesser.

Fokus på en slik helhetlig tilnærming vil kunne bidra til å unngå kostbar, forsinket og unøyaktig rapportering, og dermed samtidig styrke tilliten hos investorer, analytikere og andre interessenter. Dette vil også bidra til å fange opp eventuell inkonsistens i informasjon mellom finansiell og ikke-finansiell rapportering, samtidig som det sikrer sporbarhet av data fra år til år, og dermed ansvvarliggjør foretak rundt egensatte strategiske målsetninger.

EY kan bistå

EY Norge har spesialisteam for både ESEF og CSRD som samarbeider for å bistå foretak med å navigere både nye og eksisterende krav. Vi oppfordrer foretak som blir truffet avbåde ESEF og CSRD-regelverket til å benytte muligheten presentert av pauseåret 2023 til å forberede seg på kravene og optimalisere prosessene sine. Det anbefales å komme i gang året før foretaket selv har krav om CSRD—rapportering.